Spørsmål
Spørsmål om EuroLSJ
- «Hva er EuroLSJ?»
- «Europeisk - for hva? Endelig snakker alle engelsk!»
- «Har vi ikke andre problemer enn slik smålighet med språket? Klimaendringene er en eksistensiell trussel mot menneskeslekten!»
- «Er ikke Brexit motbeviset til avhandlingen at Europa vokser sammen med respekt for folks innfødte språk?»
- «Hvorfor europeisk? - Det er allerede esperanto, og det har også mislyktes!»
- «Skal man bruke europeisk direkte?»
- «Ordforrådet inneholder mange utenlandske ord av latinsk opprinnelse, hvis brede distribusjon er ikke noe nytt!»
- «Du bruker bare det latinske alfabetet. Kunne ikke europeisk språk også skrives i kyrilliske eller greske bokstaver?»
«Hva er EuroLSJ?»
L, S og J er de vanligste første bokstavene i ordet "språk" i Europa. Ideen ble opprinnelig inspirert av internasjonal studentutveksling og innholdet i etymologiske ordbøker.
En velforsket etymologisk ordbok kan allerede levende demonstrere omfanget av det internasjonale spredningen av ord - et mangfold som samtidig bærer enhet i seg selv. Det var mot denne bakgrunnen at samle europeisk språkmateriale var det sentrale, og til denne dagen fascinerende, utfordring.
Gjennom årene har teknologien som har blitt alltid bedre, bidratt til direkte involvering av bidragsytere med forskjellige morsmål, samt mange opplysninger fra forskere på språklige spesialkongresser i Europa. Og selvopplevelsen av forelesninger, som for det meste har blitt holdt på lokalspråket.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Europeisk - for hva? Endelig snakker alle engelsk!»
Problemet er ikke at vi kan snakke engelsk. Problemet er at vi blir tvunget til det fordi vi ikke har noe valg. Fordi engelsk fremmedgjør europeere fra hverandre i stedet for å bringe dem sammen og gjøre dem kjent med hverandre.
De viktigste språkene i Europa er morsmålet til samtalepartneren og det eget morsmålet:
Morspråket til samtalepartneren er en viktig gest av respekt og interesse og motiverer til samarbeid. Dette skaper fellesskap og får alle til å føle seg som et medlem av det.
Eget morsmål er det eneste språket som ikke bare er et verktøy for å transportere informasjon, men et system for tenking og følelse - et middel til å være autentisk og til stede.
Europa er der, der språkene til europeerne blir snakket. Europeisk representerer dem alle og gjør dem tilgjengelige for alle. Slik er det mulig å vekke Europa til livet.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Har vi ikke andre problemer enn slik smålighet med språket? Klimaendringene er en eksistensiell trussel mot menneskeslekten!»
Konstruktiv handling oppstår fra takknemlighet. Klimasikring begynner dermed med samtaleklimaet.
Livet på jorden har aldri vært så avhengig av felles konstruktiv handling som det er i dag. En morsmålskommunikasjon er en forutsetning for dette. Kommunikasjon på et fremmed språk er ikke bare ikke pålitelig, men skaper også destruktive forsvarsreaksjoner som vi absolutt ikke trenger nå.
Så også dette emnet handler spesielt om å håndtere flerspråklighet og konsentrere seg om felles grunnlag. EuroLSJ-prosjektet er det perfekte eksempelet på dette - faktisk ikke for hele verden, men i det minste for de europeiske språkene. Det er den beste tilnærmingen som finnes for dette formålet.
Så valget er ikke 'EuroLSJ eller klimabeskyttelse', men: EuroLSJ og klimabeskyttelse, eller ingenting av begge deler.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Er ikke Brexit motbeviset til avhandlingen at Europa vokser sammen med respekt for folks innfødte språk?»
Selv om EU prøver å håndheve morsmålet til briterne mot alle andre, har Storbritannia blitt det første landet å velge bort fra EU. Er Brexit ikke motbeviset for påstanden om at samfunnet genereres av morsmålene til sine medlemmer? - Et viktig spørsmål!
Vel, i dette tilfellet kan du ikke sammenligne briter med europeerne på kontinentet. De fleste europeeres morsmål er nesten ikke lært eller snakket som fremmedspråk i utlandet. Derfor gjelder for en europa på kontinentet: "der språket mitt er snakkes, er innlandet, er hjemme." Hvem snakker samtalepartners morsmål, selv om bare noen få ord, uttrykker interesse for ham og hans bakgrunn og tilhørighet, og alene oppfører denne oppførselen samfunnet.
For en britisk er situasjonen helt annerledes: Som følge av det britiske imperiet har datterstatfolk i den angelsaksiske nasjonen oppstått rundt om i verden. En Brit kan gjøre en verdensreise i dag uten å forlate sitt språkområde. Hvis da europeerne kommer og snakker engelsk bare som fremmedspråk, er det klart at morsmålsfaktoren ikke har noen effekt. Fokuset på oppmerksomhet er fortsatt på tap av suverenitet gjennom medlemskap i EU. Men dette gjelder kun for britisk.
For europeerne er Brexit derfor ingen grunn til å tvile på at Europas viktigste språk er samtalepartners morsmål.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Hvorfor europeisk? - Det er allerede esperanto, og det har også mislyktes!»
Esperanto er det gamle forslaget til et nytt språk. Europeisk språk, derimot, er gammelt og har alltid eksistert; bare dokumentasjon av dette språket av EuroLSJ er nytt. Antallet innfødte språket i esperanto er nær null, det for europeiske språklare på 600 millioner i Europa og om igjen så mange utenfor. Distribusjonsstallene for hvert enkelt tilfelle er angitt i ordlisten, samt i ordlisten under "Ordbok" på denne nettsiden.
Det faktum at europeisk språk kan sammenlignes med esperanto i det hele tatt, kan være fordi begge er taleopptak som ikke er tildelt noen enkelt nasjon eller region. Forskjellen er imidlertid at esperantoens rekord var basert på enkelhetsprinsippet, mens posten om europeisk språk på virkeligheten. Derfor, i esperanto er en ordbok en anbefaling, når det gjelder europeisk språk, er det informasjon.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Skal man bruke europeisk direkte?»
Dette spørsmålet vil bli besvart under "Aktiviteter". Du kan komme tilbake derfra til her med "bak" -pilen på nettleseren din.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Ordforrådet inneholder mange utenlandske ord av latinsk opprinnelse, hvis brede distribusjon er ikke noe nytt!»
Ja - enda. Men det avhenger også av hvor man søker. Hvor ordene begynner med c- eller re-: selvfølgelig; under bl- og k- ser det annerledes allerede ut.
Det var også hensikten å vise noe fra så mange fagområder og språknivåer som mulig: daglig språk, jargong, tekniske termer, fra vitenskap, religion, politikk, etc.
Ord som kommer fra klassiske pedagogiske språk, latin og gresk, og finnes i dagens individuelle språk som utenlandske ord, har fordelen at deres distribusjon i Europa har en særlig god dekning. Dermed demonstrerer de veldig levende hvordan hver enkelt språk assimilerer ordene og tilpasser dem til vanene hennes. Derfor, for å begynne å bli kjent med faget, er disse ordene ikke så gale.
Imidlertid vil forskningen i hverdagsprosjektene bli relativisert, og flere og flere ordforråd blir rekruttert, som kommer fra andre språkkombinasjoner.
tilbake til begynnelsen av denne siden
«Du bruker bare det latinske alfabetet. Kunne ikke europeisk språk også skrives i kyrilliske eller greske bokstaver?»
Ja såklart. Serbo-kroatisk er mal: ett språk i to alfabeter med samme ortografi! Det ville også være en opptreden for alle europeere å bli kjent med de tre europeiske alfabeter.
Men alene, jeg vil ikke oppfinne de nye tegnene, det vil være nødvendig å reprodusere representativ europeisk ortografi i kyrilliske eller greske bokstaver.
Dette vil ikke være mulig uten innfødte brukere av det kyrilliske og det greske alfabetet. Men jeg er helt åpen og takknemlig for ideer i den retningen.
tilbake til begynnelsen av denne siden
oversettelse med støtte Google. siste oppdatering: 01.03.2020
(c) EuroLSJ 2020